Lydverket
Jørgen Hegstad
Publisert 2008-02-27 17:15:50

Je Suis Animal: Self-Taught Magic From A Book [Perfect Pop/Tuba]

Debutalbumet til Je Suis Animal har latt vente på seg, men når det først kommer vekker det opp en sovende avdeling av norsk indiepop, samtidig som det ser opp og i nye retninger. Resultatet et er søtt album som profiterer på innsmigrende låter; dog med skjønnhetsfeil hist og her.

Da det nye århundret fortsatt var et par år unna og den norske alternativpop-scenen glissen, var det den psykedeliske sekstitallsinspirerte poppen som gjaldt i Norge, gjerne ispedd en dose mystikk og obskuritet. Det var her man fant navn som Tables, Jessica Fletchers og Time Lodgers, og det er i disse bandenes fotspor Je Suis Animal går. Her får man virvlende orgler, skranglende gitarer og kuriøse tekster – i dette norsk-britiske bandets tilfelle er man blant annet innom Poe, Rousseau, Gulliver og Roald Amundsen på kort tid.

Et band som setter pris på sin bokbuss, altså, og disse snodige tekstene er da også noe av det som gir dem sin identitet, spesielt når de fremføres med Elin Grimstad lett eteriske stemme. Kombinér dette med melodier et sted mellom Sarah Records-favorittene Talulah Gosh og Stereolab, og resultatet er fantastisk; spesielt på låter som ”Secret Place”, ”Good To Me” og Urørt-favoritten ”Sparkle Spit”.

Det høye melodinivået holdes dessverre ikke helt oppe albumet gjennom, og låter som ”Indoors Out Of Doors” og ”Start The Night” kunne godt vært utelatt. Produksjonen er også litt frustrerende; den blir i overkant hjemmegjort, sped og diskantorientert. Dette går i særdeleshet utover singelen ”The Mystery Of Marie Roget”, der melodien motarbeides av det tynne lydbildet og ender opp blodfattig.

Je Suis Animals debutalbum er likevel lekent og sjarmerende: Dette er psykedeliapop for de som setter pris på litteratur, mystikk og Stereolab på sitt mest drømmende.

Jørgen Hegstad