Et særs oppfinnsomt bandnavn, et nydelig omslag, sleevenotes av den godeste Bartleby og vedlegg med tekster gjør dette til et must omtrent før man har hørt ei eneste tone. Og når man så via Bartlebys vise ord får vite at mesteparten av folka her er innblandet i The Jessica Fletchers, så blir forventningene ganske høye. Og la det med en gang være sagt, skulle uttrykket “sjarmerende uhøytidelig skramlepop” passe noe sted, så må det være her. Rytmisk, enkelt og halvakustisk er akseptable stikkord skulle jeg tro.

Plata har en veldig spesiell (og varm) sound over hele linja, og sjøl om jeg sjelden bryr meg om tekster, så detter jeg litt for linjer som “I sold my father’s car to pay for her umbrella”. Som en fet sigar ute i Guds frie natur, spør dere meg. Og det var alt.

– willy b