Det gamle ti-tommersformatet er et veldig hendig format. Det kan bli litt trangt kanskje, det går jo ikke inn et ubegrenset antall minutter musikk på dem, på den annen side så slipper man håpløse kutt som bare kan karakteriseres som fyllstoff.
To andre viktige punkter om 10-tommere: De krever ikke stor plass, men er samtidig store nok til at omslagene synes. Dessuten pleier ti-tommere å ha veldig bra lyd, særlig de som er skjært for femogførti-avspilling.
I løpet av desember i år 2000 fikk jeg seks norske titommere inn i stua, hvilket betyr at det lages mange slike for tida. Denne snedde saken inneholder tildels bra, og tildels nydelig popmusikk. Nydelig gitarlyd (godt oppvarmet Vox?) over hele fila, masse melodi, og kvinnelig vokal.
Sjarmfaktoren er høy, sjøl om det kan synes både smånaivt og kanskje litt vel snilt noen steder. Men jeg sitter med en følelse at dette er mer unikt på en måte enn hva en kan vente fra et kjønnsmessig sett blanda popband fra Norway. Det har noe uforklarlig over seg, som bare skjærer seg inn.
Personlig favoritt er “Captain Nemo’s Library”, hvor forsåvidt bare tittelen kunne være nok, men en nydelig tremolo-gitar understreker musikken. “Tales you told” har et lite gitarras (sammenlignet med resten av gitarene på plata) på slutten, og er – et lite blokkfløyteinnslag inkludert – nok platas mest “bråkete” kutt.
Og bare for å ha sagt det, omslaget på denne er vakkert!
Kjøp!

– willy b