I en perfekt pop-verden eksister hverken talibanere eller George Busher. I en perfekt pop-verden er alt fryd og gammen. Utopier? Ja visst, men det er lov å drømme og ligge på rygg og glane opp mot stjernehimlen.

Perfect Pop er kanskje Norges mest profilerte plateselskap. Jeg skjønner ikke hvor primus-motor Bartleby graver opp disse bandene som høres ut som de var fra en epoke da “peace, love and understanding” hadde høyeste prioritet. Ikke er det heller noen overvintrete hippier som spiller musikken. Nei da, de er såpass unge at gamlefar Bartleby selv kunne vært det kjødelige opphav til de fleste av dem!

The Ethnobabes er et friskt utskudd på Perfect Pop’s familietre. Det tar ikke mange sekunder før du skjønner hvorfor de hører hjemme der. Det er pop med stor P, uskyldig og naivt som lekende barn. Stargazer er The Ethnobabes debut-fullengder og en naturlig oppfølgere av den sjarmerende 10″ You can’t make me, og noen av sangene derfra har også blitt med over på denne nye plata.

Etter å ha hørt på Stargazer et par ganger på strak arm får jeg dessverre(?) en akutt trang til å stange hodet i veggen. Det er så nusselig og koselig at jeg nesten blir forbanna. Verden er langt fra perfekt og livet er mange ganger kjipt. Finnes det lykkelige slutt? Er det egentlig plass til noe sånt som dette?

Men selvfølgelig – noen ganger er det allright… Så hvis man tar The Ethnobabes i små drypp, kan det faktisk forgylle tilværelsen. Her og nå er det “The Odd Shopper”, “Waltz Away” og “My Favorite Fool” som er mine perfekte stjerneskudd i mørket.

– Krister Tångring