Selvlært

(5/6) Je Suis Animal
Self-Taught Magic From A Book

Musikk
Bernt Erik Pedersen

Bernt Erik Pedersen er journalist i kulturredaksjonen.

19. februar 2008, oppdatert 19. februar 2008 09:20

Nå som alle nye norske popartister skal låte så proft og radiovennlig som mulig, låter det befriende med Je Suis Animal: Et nytt band fra Oslos indie-undergrunn som holder «gjør det selv»-fanen høyt hevet. De spiller skranglete gitarpop med hvesende orgel og uskolerte vokalister, med en likestilt blanding av gutter og jenter, der ambisjonen handler om å lage noe stilfullt og annerledes. Slik pleide det være i Storbritannia på 80-tallet, med band som The Shop Assistants og The Pastels.

Je Suis Animal – er det årets mest indie bandnavn? – er såpass lite opptatt av å være trendriktige at de har spilt inn dette debutalbumet i et samfunnshus i Hedalen. Her handler det ikke om sex, drugs og rock n roll, men om Rosseau, Roald Amundsen, og å drikke milkshake sammen. Både det mer låtbaserte materialet og det mer atmosfæriske fungerer godt, særlig «Indifferent Boy» med sin dissonante åpningstakter viser et band med mot.

De står i en rik tradisjon, men dette er likevel musikk som bare kunne vært laget akkurat nå, og som er egenartet nok til at dette blir en av de friskeste norske debutene som er kommet nå før Bylarm.

Spiller på Bylarm torsdag og lørdag